Side 1 av 3 123 SistSist
Viser resultatene 1 til 25 av 65
  1. #1
    Innmeldt
    Nov 2010
    Innlegg
    15
    Poengstyrke
    0

    Erfaring etter spontanabort

    Hei.
    Jeg begynte å blø for 6 dager siden og fikk konstatert spontanabort for 2 dager siden. Da jeg begynte å blø litt ble jeg desperat etter informasjon om hvordan en SA faktisk skjedde, og hva som er "normale" blødninger. Jeg har derfor lyst til å skrive litt for å gi et annet bilde enn det vi kanskje ser på serier på TV eller hører om fra andre.

    Det første jeg har lyst til å si er at det var ikke vondt. Jeg har tidligere trodd at jeg ved SA ville få kramper i magen når blod og morkake ble støtt ut. Jeg hadde faktisk mindre vondt enn jeg ofte har når jeg har ordinær mens. Smertene jeg hadde kom pga redsel og psykiske reaksjoner.

    For det andre så har jeg ikke sett noe tegn til liv når jeg har blødd. Legen på Ullevål (der jeg tok UL) sa at fosteret mest sannsynlig hadde sluttet å vokse for en stund siden. Så selv om jeg hadde gått 7+2, så var det ikke noe å "se". Før vi skulle til UL var jeg redd for at jeg måtte ha utskraping. Jeg trodde ikke at jeg hadde blødd så mye som jeg faktisk hadde. Innen jeg kom til UL så var det bare litt blod igjen.
    Legen sa til meg at det var veldig positivt at kroppen hadde ordnet opp i alt selv uten noen medisinsk hjelp. Det viste at kroppen fungerte som den skulle, og er et godt utgangspunkt for å bli gravid igjen.

    Jeg ser at flere spør om hvor lenge det bør gå før man prøver igjen. Jeg fikk beskjed om at jeg gjerne kunne ha en ordinær mens først, slik at kroppen kom "i gjenge". Men da kroppen min hadde taklet hele SA så bra selv uten at jeg hadde noen skader på slimhinner e.l, så var det ingen fare om jeg ble gravid igjen med en gang. Vi skulle leve som normalt...

    Jeg blør fortsatt litt, selv om det er i ferd med å gi seg. Akkuat nå er det den største påkjenningen ved at jeg blir minnet på det vi mistet hver gang jeg er på do. En del av meg har behov for å "bli ferdig", men en annen del av meg egentlig har litt godt av å bli minnet på det, slik at det ikke blir så lett å legge lokk på følelsene mine.

    Jeg begynte å blø forrige torsdag. Det som er rart er at jeg kvelden før plutselig fikk en tanke som sa "Men du er jo ikke gravid". Men jeg sa til meg selv "Slutt å tull, du er jo gravid!" Det er utrolig hvor mye underbevisstheten kan fortelle oss.

    Vi har forsøkt å bli gravide i 1 år uten hell før denne gangen. Legen på sykehuset sa at vi burde gi oss selv noen måneder til, men hvis det ikke skjedde noe i løpet av vinteren så burde vi henvises tilbake til Ullevål for å vurdere prøverørsbehandling. For dere andre som også beveger dere oppover 30-tallet, så er det greit å vite at helsevesenet har døren åpen når man har prøvd en stund.
    For min egen del så er det litt betryggende å vite at kroppen min faktisk kan bli gravid. Så hvis vi må igang med prøverør, så har vi mulighet for å lykkes

    Dette utvikler seg visst til en liten terapitime for meg selv... Tusen takk for at du har lest tankene mine! Det er sikkert veldig mange ulike erfaringer og tanker i etterkant av SA, men dette er i alle fall hvordan jeg opplever det nå rett i etterkant.

    Hvis du er gravid og redd for å miste, så håper jeg inderlig at jeg ikke har gjort deg enda mer engstelig. Det kommer til å gå bra med deg!

    12. April 2012
    Det er nå 1,5 år siden jeg hadde SA som jeg opplevde som veldig tungt. Jeg hadde behov for å få ut litt av de tankene som jeg hadde, og skrev derfor dette innlegget. Jeg er glad for at andre også kan ha funnet litt trøst i å lese eller skrive sin historie i denne tråden.
    Til dere som leser innlegget fordi dere har mistet, så håper jeg å kunne vise at det er ett lys i tunnelen. 4mnd etter min SA ble jeg gravid igjen, og vi har nå en skjønn datter på 4 mnd Alt gikk kjempefint gjennom hele svangerskapet. Var redd for at noe skulle gå galt igjen, men alt gikk på skinner.
    Jeg tenker innimellom på babyen som jeg aldri fikk møte. Men så vet jeg at hvis det svangerskapet hadde gått bra, så hadde jeg ikke fått akkurat denne fantastiske datteren som jeg elsker over alt på denne jord. Jeg ville ikke valgt bort henne for alt i verden. Så jeg har funnet ro i sjelen og tenker at det finnes ting her i livet som styres av sjebnen...
    Sist endret av Aurora78; 13-04-12 kl 01:37.

  2. #2
    Innmeldt
    Aug 2010
    Innlegg
    74
    Poengstyrke
    4

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Sitat Opprinnelig lagt inn av Aurora78 Se innlegg
    Hei.
    Jeg begynte å blø for 6 dager siden og fikk konstatert spontanabort for 2 dager siden. Da jeg begynte å blø litt ble jeg desperat etter informasjon om hvordan en SA faktisk skjedde, og hva som er "normale" blødninger. Jeg har derfor lyst til å skrive litt for å gi et annet bilde enn det vi kanskje ser på serier på TV eller hører om fra andre.

    Det første jeg har lyst til å si er at det var ikke vondt. Jeg har tidligere trodd at jeg ved SA ville få kramper i magen når blod og morkake ble støtt ut. Jeg hadde faktisk mindre vondt enn jeg ofte har når jeg har ordinær mens. Smertene jeg hadde kom pga redsel og psykiske reaksjoner.

    For det andre så har jeg ikke sett noe tegn til liv når jeg har blødd. Legen på Ullevål (der jeg tok UL) sa at fosteret mest sannsynlig hadde sluttet å vokse for en stund siden. Så selv om jeg hadde gått 7+2, så var det ikke noe å "se". Før vi skulle til UL var jeg redd for at jeg måtte ha utskraping. Jeg trodde ikke at jeg hadde blødd så mye som jeg faktisk hadde. Innen jeg kom til UL så var det bare litt blod igjen.
    Legen sa til meg at det var veldig positivt at kroppen hadde ordnet opp i alt selv uten noen medisinsk hjelp. Det viste at kroppen fungerte som den skulle, og er et godt utgangspunkt for å bli gravid igjen.

    Jeg ser at flere spør om hvor lenge det bør gå før man prøver igjen. Jeg fikk beskjed om at jeg gjerne kunne ha en ordinær mens først, slik at kroppen kom "i gjenge". Men da kroppen min hadde taklet hele SA så bra selv uten at jeg hadde noen skader på slimhinner e.l, så var det ingen fare om jeg ble gravid igjen med en gang. Vi skulle leve som normalt...

    Jeg blør fortsatt litt, selv om det er i ferd med å gi seg. Akkuat nå er det den største påkjenningen ved at jeg blir minnet på det vi mistet hver gang jeg er på do. En del av meg har behov for å "bli ferdig", men en annen del av meg egentlig har litt godt av å bli minnet på det, slik at det ikke blir så lett å legge lokk på følelsene mine.

    Jeg begynte å blø forrige torsdag. Det som er rart er at jeg kvelden før plutselig fikk en tanke som sa "Men du er jo ikke gravid". Men jeg sa til meg selv "Slutt å tull, du er jo gravid!" Det er utrolig hvor mye underbevisstheten kan fortelle oss.

    Vi har forsøkt å bli gravide i 1 år uten hell før denne gangen. Legen på sykehuset sa at vi burde gi oss selv noen måneder til, men hvis det ikke skjedde noe i løpet av vinteren så burde vi henvises tilbake til Ullevål for å vurdere prøverørsbehandling. For dere andre som også beveger dere oppover 30-tallet, så er det greit å vite at helsevesenet har døren åpen når man har prøvd en stund.
    For min egen del så er det litt betryggende å vite at kroppen min faktisk kan bli gravid. Så hvis vi må igang med prøverør, så har vi mulighet for å lykkes

    Dette utvikler seg visst til en liten terapitime for meg selv... Tusen takk for at du har lest tankene mine! Det er sikkert veldig mange ulike erfaringer og tanker i etterkant av SA, men dette er i alle fall hvordan jeg opplever det nå rett i etterkant.

    Hvis du er gravid og redd for å miste, så håper jeg inderlig at jeg ikke har gjort deg enda mer engstelig. Det kommer til å gå bra med deg!
    Så fint at du deler tankene dine. Jeg hadde MA for 3 mnd siden og er nå heldig å være gravid igjen. Må innrømme at jeg bkymrer meg litt, men skal på UL neste uke så håper alt er bra.

    Enig med deg at det er veldig vondt å miste, samtidig som det er godå å få bekreftelse på at man kan bli gravid.

    Jeg ønsker deg lykke til, det er jo veldig vanlig å bli gravid i løpet av de 6 første månedene etter en SA eller MA. Oddsen er på din side, lykke til

  3. #3
    Innmeldt
    Oct 2010
    Hvor
    møre og romsdal
    Innlegg
    105
    Poengstyrke
    4

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Sitat Opprinnelig lagt inn av Aurora78 Se innlegg
    Hei.
    Jeg begynte å blø for 6 dager siden og fikk konstatert spontanabort for 2 dager siden. Da jeg begynte å blø litt ble jeg desperat etter informasjon om hvordan en SA faktisk skjedde, og hva som er "normale" blødninger. Jeg har derfor lyst til å skrive litt for å gi et annet bilde enn det vi kanskje ser på serier på TV eller hører om fra andre.

    Det første jeg har lyst til å si er at det var ikke vondt. Jeg har tidligere trodd at jeg ved SA ville få kramper i magen når blod og morkake ble støtt ut. Jeg hadde faktisk mindre vondt enn jeg ofte har når jeg har ordinær mens. Smertene jeg hadde kom pga redsel og psykiske reaksjoner.

    For det andre så har jeg ikke sett noe tegn til liv når jeg har blødd. Legen på Ullevål (der jeg tok UL) sa at fosteret mest sannsynlig hadde sluttet å vokse for en stund siden. Så selv om jeg hadde gått 7+2, så var det ikke noe å "se". Før vi skulle til UL var jeg redd for at jeg måtte ha utskraping. Jeg trodde ikke at jeg hadde blødd så mye som jeg faktisk hadde. Innen jeg kom til UL så var det bare litt blod igjen.
    Legen sa til meg at det var veldig positivt at kroppen hadde ordnet opp i alt selv uten noen medisinsk hjelp. Det viste at kroppen fungerte som den skulle, og er et godt utgangspunkt for å bli gravid igjen.

    Jeg ser at flere spør om hvor lenge det bør gå før man prøver igjen. Jeg fikk beskjed om at jeg gjerne kunne ha en ordinær mens først, slik at kroppen kom "i gjenge". Men da kroppen min hadde taklet hele SA så bra selv uten at jeg hadde noen skader på slimhinner e.l, så var det ingen fare om jeg ble gravid igjen med en gang. Vi skulle leve som normalt...

    Jeg blør fortsatt litt, selv om det er i ferd med å gi seg. Akkuat nå er det den største påkjenningen ved at jeg blir minnet på det vi mistet hver gang jeg er på do. En del av meg har behov for å "bli ferdig", men en annen del av meg egentlig har litt godt av å bli minnet på det, slik at det ikke blir så lett å legge lokk på følelsene mine.

    Jeg begynte å blø forrige torsdag. Det som er rart er at jeg kvelden før plutselig fikk en tanke som sa "Men du er jo ikke gravid". Men jeg sa til meg selv "Slutt å tull, du er jo gravid!" Det er utrolig hvor mye underbevisstheten kan fortelle oss.

    Vi har forsøkt å bli gravide i 1 år uten hell før denne gangen. Legen på sykehuset sa at vi burde gi oss selv noen måneder til, men hvis det ikke skjedde noe i løpet av vinteren så burde vi henvises tilbake til Ullevål for å vurdere prøverørsbehandling. For dere andre som også beveger dere oppover 30-tallet, så er det greit å vite at helsevesenet har døren åpen når man har prøvd en stund.
    For min egen del så er det litt betryggende å vite at kroppen min faktisk kan bli gravid. Så hvis vi må igang med prøverør, så har vi mulighet for å lykkes

    Dette utvikler seg visst til en liten terapitime for meg selv... Tusen takk for at du har lest tankene mine! Det er sikkert veldig mange ulike erfaringer og tanker i etterkant av SA, men dette er i alle fall hvordan jeg opplever det nå rett i etterkant.

    Hvis du er gravid og redd for å miste, så håper jeg inderlig at jeg ikke har gjort deg enda mer engstelig. Det kommer til å gå bra med deg!
    For et fint innlegg Aurora78
    Jeg hadde en SA i august, og var da 12+3 uker på vei. Hadde en blødning i uke 7, men legen sa det ikke var noe. Hadde så en blødning 12+2, men legen sa det heller ikke var noe. Natt til 12+3 lå jeg med "rier" hele natten og hadde kjempevondt! dro rett på akuttmottaket samme morgen og ble sendt til nabosykehuset for utskrapingen, iogmed at gyn. pol. var stengt på "mitt" sykehus. Fikk heeeldigvis morfin i sykebilen!!

    Der sa de at TR skulle komme tilbake 6-8 uker etter utskrapningen. De 8 ukene gikk og ingen TR. Jeg kontaktet legen min og fikk beskjed om bare å vente. Jeg ble jo irritert for jeg var livredd for at det lå igjen rester etter utskrapningen! SÅ jeg kontaktet sykehuset og fikk pratet med legen som utførte inngrepet, og han sa også at jeg bare skulle vente! FOR noen nervepirrende uker..

    Etter over 14 uker kom endelig TR! (altså forrige lørdag, så var ferdig igår )
    Så nå er ELtestene innkjøpt og det er bare å prøve igjen! Håper virkelig det går på første forsøk. Har IKM ca 18.des, så vi håper på ei fin julegave i år

  4. #4
    Innmeldt
    Feb 2011
    Innlegg
    2
    Poengstyrke
    0

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Ligger her å får ikke sove, så kan vel liksågreit skrive litt om min opplevelse
    Var 9+5 da jeg kom hjem fra jobb med smerter i magen. Dette var da på onsdagen. Dagen etter var jeg på gyn undersøkelse, og ultralyd ble tatt. Det var ikke noe liv, men han sa det ikke direkte til meg. Han trodde jeg var kortere på vei enn først antatt. Jeg fikk ny time en uke etterpå. Jeg dro hjem mer forvirra enn før jeg dro. Hadde med meg en veninne, og hun mente alt kom til å gå bra, ville jo så gjerne tro henne

    På kvelden på fredag ble smertene bare værrre, og jeg satte meg på do. Og da kom alt ut.. Det var forferdelig ekkelt. ( er litt VELDIG naturveik ). Så kava jeg meg inn i dursjen, i håp om at det skulle gå over. Husker ikke mye fra den turn, bare at etterhvert ble vannet utrolig kaldt og jeg skjønte ikke hvorfor )
    Jeg pakka trusa full av bind, dro med meg en håndduk og tok paracet før jeg kom meg i sofaen. Etterhvert kommer kjæresten hjem etter ei uke på firmatur, og takk gud for det! Etterhvert gikk smertene og blødningene over, og jeg prøvde å sove litt, uten hell. Var mye tanker og tårene kom trillende..

    Jeg trodde det var over, men utover lørdagskvelden kom smertene igjen, og vi dro på legevakta. Der satt vi i flere timer før jeg tilslutt fikk komme inn til gyn. Han undersøkte og det var så utrolig vondt! Tårene spruta og jeg hylte.. Dn manlige sykepleieren som var med så ut til å grine selv p

    Han ga meg smertestillende og noen tabeletter for å tømme livmora. TAKK GUD FOR PARALGIN FORTE tenkte jeg og gleda mg til å ta dem

    Jeg tok dem samtidig, og satte meg på do for å bli kvitt det siste. Kjente jeg ble litt omtåka og var full av feber, mn smertene ble ti ganger verre;/ lå hele natta med såkalte "rier" og sovna i mellom. Våkna i femtida av at hånddukene i senga var "oppbrukt" og gikk i dusjen, for så å vaske gulv av blodspor fra soverommet til bade! Totalt i svime.. Alt var svart når jeg rørte bare litt på meg.

    Når vi gikk å la oss spurte kjæresten om jeg ikke ville prøve på nytt. Aldri mer har jeg sagt siden fredagskvelden, men kjenner nå at suget etter beibien er stort :/ er bare livredd det skal skje igjen..

  5. #5
    Innmeldt
    Sep 2009
    Innlegg
    725
    Poengstyrke
    6

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Uff så trist har hatt spontanabort, og du kan berolige deg med att kroppen ordner opp når det er noe galt. du må bare la kroppen vile litt og prøve igjenn kanje nermere påske eller til 17mai, jeg vet ikke men ville ventet noen mnd hvertfall

    Det er trist, men det er naturens gang... lykke til neste prøving
    mamma elsker deg, og kjemper for og få deg hjem som en del av familien igjenn, i mens får vi kose oss gløggihjel den tiden vi harvanmann 09
    min blogg

  6. #6
    Innmeldt
    Feb 2011
    Innlegg
    2
    Poengstyrke
    0

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Japp .. Tror nok vi blir å prøve igjen håper bare alt går bra neste gang ) skrekk opplevelse!

  7. #7
    Innmeldt
    Jul 2010
    Hvor
    Østfold
    Alder
    28
    Innlegg
    54
    Poengstyrke
    4

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Bare hopper inne med et par tanker rundt det som ble skrevet om at det ikke gjør vondt... Kjempeflott at du ikke fikk vondt da du mistet, men det kommer nok veldig an på hvor langt man er på vei. I tillegg oppleves det jo aldri likt for alle. Selv har jeg opplevd å miste i slutten av uke 13, og det var en ekstremt smertefull opplevelse...
    Tiden leger alle sår, og man kommer selg selvfølgelig videre, men det er en påkjenning både psykisk og fysisk!

    Aventurin - Mamma til verdens herligste solstråle!

  8. #8
    Innmeldt
    Jul 2010
    Hvor
    Trondheim
    Alder
    30
    Innlegg
    6,814
    Poengstyrke
    17

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Jeg mistet så tidlig som 5+0/5+1 og jeg hadde en halvtimes tid med sterke magesmerter på morgenen, før jeg begynte å blø på kvelden.. Så det er nok ganske individuelt om man har magesmerter eller ikke, går nok ikke kun på hvor langt man er på vei.

  9. #9
    Innmeldt
    Jul 2010
    Hvor
    Østfold
    Alder
    28
    Innlegg
    54
    Poengstyrke
    4

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Jojo, klart det er individuelt, men vil jo likevel tro at man vil ha sterkere og mer langvarige smerter når fosteret har blitt større... Når jeg sier at jeg hadde smerter, mener jeg hadde magesmerter i en del timer, for så å ha rier i ca 12 timer...

    Aventurin - Mamma til verdens herligste solstråle!

  10. #10
    Innmeldt
    Oct 2010
    Hvor
    Det blide Sørland
    Alder
    32
    Innlegg
    112
    Poengstyrke
    4

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Det var i grunn litt "godt" å lese det du skrev Aurora78. Føler ikke jeg har funnet noe klokt svar på nett og pålegevakta var de håpløse.

    Jeg fikk litt rosa, slimaktig blod på fredag ettermiddag og i går morges var det rødt og mer blod. Utover dagen ble det bare verre og klumpete og jeg skjønte at dette måtte være en abort... Jeg blør fortsatt, men har ikke smerter.
    Har det noen hensikt å få målt hcg`en nå, tror dere? Er usikkerpåom jeg skal ringe legevakta igjen, bare for å få det konstantert raskere. Så kan jeg ta det igjen hos fastlegen på tirsdag.

    Uff, dette er ufattelig trist... Vi har prøvd så lenge og vært i DK for å få "behandling"... Nå må vi på an igjen

  11. #11
    Innmeldt
    Oct 2008
    Hvor
    Sogn og Fjordane
    Innlegg
    23
    Poengstyrke
    0

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Jeg har hatt 2 sa og en ma og alle har vært ulike. Den siste SA ble konstatert for ei uke siden. Hadde da blødd i 18 dager med magesmerter til og fra. Søndag kveld tiltok smertene ekstremt hele dagen og mandag dro jeg til legen som sendte meg til sykehuset i ambulanse pga mistanke og gravid utenfor livmor. Jeg blødde da også masse. Ul viste at det meste nok var kommet ut og det var en SA hcg nivået viste at jeg nok var mellom6-8 uker på vei(jeg visste ikke at jeg var gravid pga uregelmessig mens) Smertene var så intense at så fort noen tok på meg spratt tårene. Jeg låg ett døgn på sykehuset og blødningene avtok dermed valgte man å ikke ta utskrapning. Jeg dro hjem med fortsatt smerter, dog mindre enn da jeg kom. Torsdag denne uka våknet jeg i en "haug" med blod og nye sinnsyke smerter. Nå ser det ut til at blødningene har stoppet(ikke kommet noe særlig idag) har fortsatt smerter ved trykk mot magen og det er såpass ille at jeg ikke sover hele natta pga smerter og jeg får ikke gjort meg ferdig på do pga smerter. I morgen skal jeg ta nye blodprøver hos fastlegen og vil samtidig spørre de ut ang smertene.

    Du var heldig som opplevde det slik, omtrent slik jeg hadde den første runden med SA, men omtrent uten smerter. Flott at du deler din opplevelse men vi er alle ulike og hver SA er ulik. Tror ikke det har så masse med alder på fosteret, men oss som individer. Og hver graviditet er unik.

    Ønsker alle lykke til med neste forsøk
    Lykkelig scrappemamma til 03 og i 07

  12. #12
    Innmeldt
    Oct 2010
    Hvor
    Det blide Sørland
    Alder
    32
    Innlegg
    112
    Poengstyrke
    4

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Uff, får helt vondt av å lese om smertene dine christinal... Så mye vondt på toppen av det å ha en SA Håper de kan hjelpe deg hos legen i morgen! Lykke til.

  13. #13
    Innmeldt
    Oct 2009
    Hvor
    Trøndelag
    Innlegg
    1,711
    Poengstyrke
    21

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Jeg hadde 2 spontanaborter "på rappen" i 2004. en i februar og en i juli. maya ble til i september samme året så da hun ble født føltes det som om jeg hadde vært gravid konstant i 18 måneder...
    Når Maya var 18 måneder hadde jeg et svangerskap utenfor livmor.

    Jeg beklager gørrete beskrivelser her men det var sånn jeg opplevde det...


    Første aborten kom plutselig. jeg var i uke 15 og hadde begynt å glede meg til babyen skulle komme. jeg tenkte det var en gutt og hadde kjøpt noen små klær.
    på jobb begynte jeg å blø. kolegene sendte meg til legen. sjefen mente det ville gå over.
    Legen sendte meg til syjkehuset hvor jeg måtte vente i 4 timer. jeg fikk UL som viste amniotisk sekk, morkake men ingen baby. legen sa at babyen hadde sansynligvis dødd i ca uke 8 -10 og gått i oppløsning. så sendte han meg hjem.
    Jeg vet ikke hvordan jeg kom meg hjem. jeg kljørte motorveien med tårene trillende. den natta tilbragte jeg i enorme smerter. barnefaren (nå ex) satt i sofaen og så Tomb raider på dvd og jeg kjenner fremdeles smerter hvis jeg ser klipp fra den filmen.
    jeg blødde så mye at jeg var redd for mitt eget liv. ex-en ville ikke ringe sykehuset så det måtte jeg gøre selv. jeg fikk beskjed om å måle hvor mye jeg blødder så jeg ofret et litermål og satt på do i ca et kvarter, noe som resulterte i ca 5 dl blod. jeg ringte sykehuset igjen og fikk beskjed om at jeg sikkert hadde tissa og tynnet ut blodet så jeg skulle bare slappe av og ringe igjen i morgen. "hvis eg lever" tenkte jeg...
    natten ble tilbragt i store smerter døyvet med vodka.... ikke smart men det var det jeg hadde... pluss at det tok bort noen av følelsene.
    det tok lang tid etterpå å glemme babyen jeg skulle ha hadt.

    Svangerskap nr2 var omtrent det samme ca 15 uker på vei hadde vi ultralyd hos en privatklinikk. der fant de som sist en tom boble med fostervann. jeg dro på sykehuset og ba om en utskrapning. etter 4 dager uten utskrapning pga hasteoperasjoner på kirurgisk og ingen mat og heller ingen abortfremkallende medisin fikk jeg en pakke co-codamol og dro hjem for å vente på at "naturen skulle rydde opp" som legen sa. Jeg gråt, og hoppet fortvilet opp og ned for å riste ut det tomme skallet.
    Nok en smertefull natt senere var jeg helt ødelagt psykisk.

    etter dette var forholdet til samboer'n mer eller mindre ødelagt så vi dro tl Mexico i september for å gi forholdet en ny start. det funka ikke men Maya var med som "blindpassasjer" tilbake så vi holdt ut så lenge vi kunne.
    i 2007 hadde jeg et svangerskap utenfor livmor etter en behandling for livmorhalskreft.
    Den tok knekken på forholdet så i juli 2007 ble jeg alenemor.

    Jeg er fremdeles skremt av tanken på et nytt svangerskap, men jeg ønsker meg flere barn...

  14. #14
    Innmeldt
    Oct 2008
    Hvor
    Sogn og Fjordane
    Innlegg
    23
    Poengstyrke
    0

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Uff så leit du har hatt det. Det setter ens egne ting veldig i perspektiv. Og nok engang viser det hvor ulike aborter kan være og oppleves, også i forhold til helsevesenen
    Lykkelig scrappemamma til 03 og i 07

  15. #15
    Innmeldt
    Feb 2009
    Innlegg
    146
    Poengstyrke
    10

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Takk for innlegg.Håper det går fint med deg/dere.
    En SA kan oppleves ulikt, og det avhenger av hvor man er i sv.skapet, om det var et sterkt ønsket barn eller ikke, hvilken allmenntilstand du selv er i osv.
    Men fint at du kan fortelle om dette på en mer avskrekkende måte.Og som du selv skriver er det til hjelp for deg å snakke om det også.
    Hilsen Bente, veileder og sykepleier

  16. #16
    Innmeldt
    Nov 2010
    Innlegg
    15
    Poengstyrke
    0

    Wink Sv: Erfaring etter spontanabort

    Dersom du leser det første innlegget mitt fordi du kanskje har mistet selv, så kan det være godt å vite at etter tre vanlige sykluser etter SA, så satt den igjen
    Er nå akkurat 7+0 uker på vei. Mistet ved 7+3 sist. Er veldig spendt for tiden!

    Hadde vært prøver i over ett år før den satt første gang, så da jeg mistet var jeg redd for at det skulle gå lang tid igjen. Legen anbefalte at det gikk 3 måneder fra SA til ny graviditet. Vi prøvde igjen med én gang, men det var først etter 3 sykluser at kroppen min tydeligvis var klar.

    Har mye sterkere symptomer som kvalme og tretthet nå. Håper at det betyr at ting utvikler seg normalt og at kroppen min oppfatter at den er gravid

    Håper dette kan være en liten oppmuntring til andre som går og venter på ny positiv test. Stå på!

  17. #17
    Innmeldt
    Oct 2009
    Hvor
    Trøndelag
    Innlegg
    1,711
    Poengstyrke
    21

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Sitat Opprinnelig lagt inn av Aurora78 Se innlegg
    Dersom du leser det første innlegget mitt fordi du kanskje har mistet selv, så kan det være godt å vite at etter tre vanlige sykluser etter SA, så satt den igjen
    Er nå akkurat 7+0 uker på vei. Mistet ved 7+3 sist. Er veldig spendt for tiden!

    Hadde vært prøver i over ett år før den satt første gang, så da jeg mistet var jeg redd for at det skulle gå lang tid igjen. Legen anbefalte at det gikk 3 måneder fra SA til ny graviditet. Vi prøvde igjen med én gang, men det var først etter 3 sykluser at kroppen min tydeligvis var klar.

    Har mye sterkere symptomer som kvalme og tretthet nå. Håper at det betyr at ting utvikler seg normalt og at kroppen min oppfatter at den er gravid

    Håper dette kan være en liten oppmuntring til andre som går og venter på ny positiv test. Stå på!
    Gratuulerer, Lykke til og ta ting med ro!!!
    for all del ikke dra på trening eller gjør tunge løft!!!
    jeg skla tenke på deg i dagene framover og sende deg massevis av gode "vibber"...
    jeg er skikkelig spent på dine vegne.. (les min historie over så skjønner du hvorfor jeg heier på deg...)
    Bloggen min


    Det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse.

  18. #18
    Innmeldt
    Nov 2010
    Innlegg
    15
    Poengstyrke
    0

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Sitat Opprinnelig lagt inn av mayasmum Se innlegg
    Gratuulerer, Lykke til og ta ting med ro!!!
    for all del ikke dra på trening eller gjør tunge løft!!!
    jeg skla tenke på deg i dagene framover og sende deg massevis av gode "vibber"...
    jeg er skikkelig spent på dine vegne.. (les min historie over så skjønner du hvorfor jeg heier på deg...)
    Tusen hjertelig takk!!!
    Jeg har en veldig snill gynokolog, som har gitt meg time for UL i uke 8+5 uke. Hvis alt er bra da, så er vi i allefall over 8 uker, så er det bare å vente på ny undersøkelse ved 12 uker (det kommer jeg til å ta privat). Jeg tenker at hvis alt er ok etter 12 uker, så kan jeg senke skulderne en del. Så er det bare å vente på den offentlig en måneds tid etterpå.

    Uff, det var leit å høre hvordan du har hatt det. Det må ha vært forferdelig! Håper inderlig at du etterhvert også finner ny kjærlighet (kanskje du har gjort dette allerede). Kanskje ønske om enda et barn kommer etterhvert også. Uansett kan du glede deg over barnet du har .

    For min egen del så er jeg 33 år, og har slått meg til ro med at jeg skal være sjeleglad hvis jeg kunne få ett barn. Hvis det ikke går i boks denne gangen så henvises vi til prøverør. De er opptatt av at jeg i så fall skal gjøre dette før jeg blir 35. Uff, jeg begynner å bli gammel.

    Men igjen, tusen takk for "vibbene" dine!

  19. #19
    Innmeldt
    Sep 2004
    Hvor
    Lykkeland
    Alder
    28
    Innlegg
    7,103
    Poengstyrke
    81

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Jeg har opplevd flere spontanaborter (fem i alt), og ikke alle var smertefulle. Mistet tidlig hver gang, så jeg vet ikke hvor mye det har med saken å gjøre hvor langt man er kommet.


    Mamma til; -02 -05 -06

  20. #20
    Innmeldt
    Oct 2009
    Hvor
    Trøndelag
    Innlegg
    1,711
    Poengstyrke
    21

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Jeg er 33 nå... skjønner godt det der med den biologiske klokka som tikker... føler meg litt som kaptein krok innimellom...
    Kjærleiken den blomstrer den... skal flytte sammen med verdens snilleste potensielle fremtidige far-til-mine-barn i sommer så her er det rosa skyer på blå himmel...hehe
    Jeg krysser alt jeg har for deg...
    Bloggen min


    Det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse.

  21. #21
    Innmeldt
    Nov 2010
    Innlegg
    15
    Poengstyrke
    0

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Sitat Opprinnelig lagt inn av mayasmum Se innlegg
    Jeg er 33 nå... skjønner godt det der med den biologiske klokka som tikker... føler meg litt som kaptein krok innimellom...
    Kjærleiken den blomstrer den... skal flytte sammen med verdens snilleste potensielle fremtidige far-til-mine-barn i sommer så her er det rosa skyer på blå himmel...hehe
    Jeg krysser alt jeg har for deg...
    Igjen, tusen takk mayasmum!
    Etter å ha lest en del her og hørt andre prøvere sin historie, så tror jeg at vi alle sammen opplever en SA på forskjellig måte. Vi som er like gamle, og som kjenner at den biologiske klokka tikker opplever nok dette mer likt

  22. #22
    Innmeldt
    Oct 2010
    Hvor
    Kristiansand
    Innlegg
    446
    Poengstyrke
    4

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Jeg er 36 og har hatt to SA i høst/vinter, en var ikke vond og den andre var ikke så god.. Mulig MA nå, var hos gynekolog i dag, kunne ikke se aktivitet, kun 9 mm, så han ba meg om å ikke være altfor optimistisk.. tok hcg og skal tilbake om ei uke.. KJIPT!
    SA oktober- 10, SA februar -11 og MA mai- 11.
    Verdens fineste gutt født 9. mai- 12
    MA september- 13, MA desember -13.

  23. #23
    Innmeldt
    Nov 2010
    Innlegg
    15
    Poengstyrke
    0

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Sitat Opprinnelig lagt inn av 4632 Se innlegg
    Jeg er 36 og har hatt to SA i høst/vinter, en var ikke vond og den andre var ikke så god.. Mulig MA nå, var hos gynekolog i dag, kunne ikke se aktivitet, kun 9 mm, så han ba meg om å ikke være altfor optimistisk.. tok hcg og skal tilbake om ei uke.. KJIPT!
    Så utrolig leit å høre at du har mistet to ganger allerede, og at det kanskje ikke går helt etter planen nå heller! Verden er så urettferdig noen ganger! Håper inderlig at resultatene nå viser seg å være gode likevel. Jeg vet det ikke er noe særlig trøst nå, men det er veldig bra at du har blitt gravid tre ganger i løpet av under ett år.

    Hvis du mister nå en 3. gang, så har jeg hørt at man kan få en utredning for å finne ut om det er noe grunn til at man mister. Hvis du skulle ønske det.

    Etter at jeg mistet, så leste jeg en del på nettet. Fant en artikkel der de skulle studere konsekvens av for lite B-vitamin for bl.a. hjerte-kar m.m. I tillegg skulle de undersøke om B-vitaminmangel kunne øke faren for SA.
    Et tegn på mulig B-vitaminmangel er tørr hud, sprukne negler og tørt hår. Jeg hadde dette, så jeg begynte å ta B-vitamin + folat, i tillegg slang jeg på litt omega 3. B-vitamin er vannløslig, så kroppen skiller ut det den får for mye. Jeg vet ikke om det faktisk hjelper for å forebygge SA, men kroppen min fungerer totalt sett bedre av tilskuddene Bare et lite tips

    Skal til GU på torsdag. Er da 8+5 dager på vei. Min største frykt nå er å oppleve det samme som deg med at det kanskje ikke er noe liv.
    Håper å høre hvordan det går med deg.

  24. #24
    Innmeldt
    Oct 2009
    Hvor
    Trøndelag
    Innlegg
    1,711
    Poengstyrke
    21

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Jeg bare kom på et dette kanskje er relevant:

    Jeg fikk Maya etter at legen min "brøt reglene". Han skrev ut vaginale stikkpiller med Progesteroon de første 18 ukene.
    Det var kontroversielt men legen min mistenkte at jeg etter 2 SA på 4 måneder hadde brukt opp progesteronet mitt og han ville tilføre ekstra for å hjelpe meg.
    Progesteron er det hormonet som "holder fosteret på plass" fram til at morkaka fungerer av seg selv i ca uke 12 og de stikkpillene jeg fikk er sånne som de vanligvis gir til prøverørskvinner før de setter inn de befrukta eggene.
    Jeg bodde i England på den tida og har forstått senere at hverken legemiddelet eller metoden var godkjent i Norge i 2004...
    i USA er det visst ganske vanlig.
    Det å gi meg progesteron for å motvirke SA var svært kontroversielt, også i England og legen min måtte søke fylkeslegen om tillatelse under en eller annen forsknings-greie for å få kunne skrive ut resepten.

    Kan være verdt å nevne det for legen din hvis du er redd for at hormonene ikke holder...
    Bloggen min


    Det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse.

  25. #25
    Innmeldt
    Oct 2010
    Hvor
    Kristiansand
    Innlegg
    446
    Poengstyrke
    4

    Sv: Erfaring etter spontanabort

    Ja, hvis ikke det går bra nå blir det full utredning og da skal jeg prøve alt som kan prøves neste gang... Regner med gynekologen min vet om det meste, han er spesialist, men takk for tips!
    SA oktober- 10, SA februar -11 og MA mai- 11.
    Verdens fineste gutt født 9. mai- 12
    MA september- 13, MA desember -13.

Side 1 av 3 123 SistSist

Trådinformasjon

Brukere som ser på denne tråden

Det er 1 brukere som nå ser på denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)

     

Stikkord for denne tråden

Innleggsregler

  • Du kan ikke poste nye tråder
  • Du kan ikke poste svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre innleggene dine
  •