Viser resultatene 1 til 12 av 12
  1. #1
    Innmeldt
    Jan 2012
    Alder
    24
    Innlegg
    13
    Poengstyrke
    0

    Føler ikke for barnet!

    Dette er vel ikke akkurat noe svangerskapsplage, men jeg skriver nå her likevel.
    Jeg er nå gravid uke 31+5, og har egentlig ikke hatt noen store,typiske svangerskapsplager, men jeg har ingen følelser for svangerskapet og barnet. Jeg hadde veldig lyst på barn, etter å ha vært på sommerferie uten samboeren i 2uker, så vi bestemte oss for å prøve og ble gravid på første forsøk. Ingen av oss visste helt hva vi skulle tro da testen viste positiv, men etter en bekreftelse fra legen var han helt overlykkelig, mens jeg følte egntlig ingen ting. Når vi var på ultralyd kunne man se hvor lykkelig han var, jeg følte fortsatt ingenting i forbindelse med svangerskapet. Jeg tenkte at dette kommer seg med tiden, men selv nå som jeg er så langt ut i svangerskapet, har jeg ingen følelser for det og barnet!
    Jeg ser jo hvor overlykkelig andre kommende foreldre er, og føler at jeg kanskje ikke burde blitt gravid, at jeg kanskje ikke er klar for å få barn?! De eneste gangene jeg har følt noe i løpet av denne tiden, var da jeg hadde en kraftig blødning i uke 16, og når vi fikk vite at barnet har klumpfot, slik at vi måtte ta en fostervannsprøve siden det kunne være kromosonfeil, slik at jeg kanskje måtte avbryte svangerskapet(det var ingen kromosonfeil)!

    Jeg har ikke nevnt til samboeren min at jeg har det sånn, men skjult følelsene mine og hatt pokerface i forbindelse med dette! Har heller ikke nevnt det for legen, siden samboer har vært med på alle kontrollene.

    Håper noen responderer/svarer på dette, så jeg kanskje kan få litt hjelp!

  2. #2
    Innmeldt
    Aug 2003
    Hvor
    OSLO
    Alder
    38
    Innlegg
    7,200
    Poengstyrke
    500

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Det er nok ikke så sjeldent som det kan virke.
    Slike temaer har lett for å bli litt tbu, og da er det få med slike følelser som uttaler seg 'offentlig' om det.

    Jeg vil tro at når du får se barnet ditt, og blir kjent med det så kommer alle de følelsene du savner fram.
    Og ikke bli skemt om de ikke kommer med en gang barnet legges på brystet ditt. Mange må gro inn i rollen som forelder, og hos dem vokser følelsene fram sakte men sikkert.

    Jeg tror forsåvidt at det er langt vanligere for menn å snakke om denne slags følelser enn det er for kvinner.
    Det ligger liksom i kortene at alle mødre automatisk har morsfølelsen og kjærligheten til barnet.
    Sannheten er at mange trenger tid på å få de følelsene.

    Lykke til. Jeg håper det ordner seg for deg.
    Hannah 12.02.2004 Christoffer 13.06.2008
    Pluggen 04.12.1998 - 16.08.2011 .....

    Dagbok .... Sytråd...... LiVe design........LiVe-Design på facebook

  3. #3
    Innmeldt
    Feb 2010
    Hvor
    Et kvitt hus i Møre og Romsdal
    Innlegg
    8,111
    Poengstyrke
    30

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Jeg hadde det litt som det du beskriver... Jeg gledet meg for så vidt til å bli mamma, men den store "åherregudsåfantastiskoverlykkeligjeger" kom aldri. Tullemor er 9mnd nå, og jeg kan ikke se for meg livet uten henne. Selv om det er skjeldent jeg har "åherregudsåvanvittigfantastiskdeteråværemamma "-øyeblikk, så kjenner jeg at jeg trives med å ha Tullemor i livet vårt. Jeg nyter alt (unntatt nattevåken ) ved det å være mamma.

    Jeg tenker at tvilen er en slags forsikring om at man er klar - at det er en form for prestasjonsnervøsitet som bidrar til å øke fokuset på å gjøre det som er best for barnet... Slik jeg forstår deg, så har du også følt noe når det har vært usikkerhet rundt om fosteret har hatt det bra - det antyder for meg at du sannsynligvis er klar for å ta vare på et lite liv. Jeg tenker at om du ikke er klar for å ta imot et barn og du faktisk ikke ønsket barnet, så hadde du sannsynligvis ikke vært bekymret for fosterets helse.

  4. #4
    Innmeldt
    Feb 2012
    Innlegg
    1
    Poengstyrke
    0

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Hei kjære deg ! Dette er langt ifra unormalt, man vet jo faktisk ikke hva man kan forvente seg før man har prøvd det, men jeg tror nok følelsene kommer når barnet er ute.. jeg har (heldigvis) ikke hatt det sånn, men har venninder som har vært rett og slett ute av seg hele svangerskapet pga disse vonde følelsene, men samtlige er de mest kjærlige flotte mødrene i dag ! Kan jo også være litt ifht at barnet ditt har konstatert klumpfot, at du er usikker på hva som skjer når barnet er født ? vet ikke om det er mulig med Personlige meldinger her inne (registrerte meg for og svare på dette inlegget) men er det noe du lurer på angående klumpfot, så ta gjerne kontakt ! Hilsen ung mamma til en liten gutt med uoppdaget bilateral klumpfot

  5. #5
    Innmeldt
    Jul 2010
    Innlegg
    10
    Poengstyrke
    0

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Jeg ville satt opp en time med lege/jordmor hvor du forteller om dette, og hører hva slags oppfølging du kan få etter fødselen, i tilfelle dette går over i en barselsdepresjon. Som det blir nevnt kan det godt være at dette løser seg når du får barnet på brystet og det plutselig er et MENNESKE (i steden for en litt merkelig alien som har tatt over kroppen din), men det kan også være at forventningspresset til hva du skal føle, og tabuet rundt mangel på morsfølelse er så sterkt at det vil ta litt tid før du kommer over det. Og da tror jeg det er viktig at du får snakke med fagfolk framfor å bruke all energien på å holde "pokerfjeset".

  6. #6
    Innmeldt
    Jan 2012
    Alder
    24
    Innlegg
    13
    Poengstyrke
    0

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Sitat Opprinnelig lagt inn av mamma`n til Pluggen Se innlegg
    Det er nok ikke så sjeldent som det kan virke.
    Slike temaer har lett for å bli litt tbu, og da er det få med slike følelser som uttaler seg 'offentlig' om det.

    Jeg vil tro at når du får se barnet ditt, og blir kjent med det så kommer alle de følelsene du savner fram.
    Og ikke bli skemt om de ikke kommer med en gang barnet legges på brystet ditt. Mange må gro inn i rollen som forelder, og hos dem vokser følelsene fram sakte men sikkert.

    Jeg tror forsåvidt at det er langt vanligere for menn å snakke om denne slags følelser enn det er for kvinner.
    Det ligger liksom i kortene at alle mødre automatisk har morsfølelsen og kjærligheten til barnet.
    Sannheten er at mange trenger tid på å få de følelsene.

    Lykke til. Jeg håper det ordner seg for deg.
    Takk for svar, det var til hjelp Jeg håper at det bedrer seg etter at hun blir født!

  7. #7
    Innmeldt
    Jan 2012
    Alder
    24
    Innlegg
    13
    Poengstyrke
    0

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Sitat Opprinnelig lagt inn av chakka81 Se innlegg
    Jeg hadde det litt som det du beskriver... Jeg gledet meg for så vidt til å bli mamma, men den store "åherregudsåfantastiskoverlykkeligjeger" kom aldri. Tullemor er 9mnd nå, og jeg kan ikke se for meg livet uten henne. Selv om det er skjeldent jeg har "åherregudsåvanvittigfantastiskdeteråværemamma "-øyeblikk, så kjenner jeg at jeg trives med å ha Tullemor i livet vårt. Jeg nyter alt (unntatt nattevåken ) ved det å være mamma.

    Jeg tenker at tvilen er en slags forsikring om at man er klar - at det er en form for prestasjonsnervøsitet som bidrar til å øke fokuset på å gjøre det som er best for barnet... Slik jeg forstår deg, så har du også følt noe når det har vært usikkerhet rundt om fosteret har hatt det bra - det antyder for meg at du sannsynligvis er klar for å ta vare på et lite liv. Jeg tenker at om du ikke er klar for å ta imot et barn og du faktisk ikke ønsket barnet, så hadde du sannsynligvis ikke vært bekymret for fosterets helse.
    Problemet er det at jeg ikke klarer å glede meg over å bli mor! Jeg gikk igjennom en del personlige problemer, kort tid etter at vi fikk vite at jeg var gravid - både på jobben, familie og dette med klumpfot - føltes ut som om jeg var på vei inn i en depresjon på den tiden, men det gikk heldigvis over.. Men det kan jo ha noe med det å gjøre! Får håpe det endrer seg når hun blir født

  8. #8
    Innmeldt
    Jan 2010
    Hvor
    Vestfold
    Innlegg
    2,824
    Poengstyrke
    26

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Jeg hadde ikke noe forhold til barnet i svangerskapet. Følte det var umulig å glede seg til noe jeg ikke visste hva var. Andre gravide rundt meg hadde samtaler med magen, og sang for babyen. Vel, det var helt fjernt for meg!

    Husker også første gangen jeg sang lille petter edderkopp for han, det var helt merkelig. Nå derimot er det bare morsomt

    Morsfølelsen kan la seg vente på, så ikke vær redd om du ikke kjenner den gleden med en gang! Det kommer, det lover jeg deg. Det kommer også dager der du lurer på om Meny tar babyen som betaling i stedet for penger, og hva som skjer om du klyper eller klemmer babyen veldig hardt. Jeg husker jeg fikk lyst til å kaste ungen i gulvet, heldigvis var jeg forberedt på at det er helt normalt. Å gjøre det derimot- ikke fullt så normalt

    Anbefaler deg å virkelig være helt åpen om dette til jordmor, helsesøster og legen som følger deg opp! De kan bidra med masse, og jeg lover deg at det er helt normalt Masse lykke til!

  9. #9
    Innmeldt
    Jan 2012
    Alder
    24
    Innlegg
    13
    Poengstyrke
    0

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Sitat Opprinnelig lagt inn av oktoberbaby Se innlegg
    Jeg hadde ikke noe forhold til barnet i svangerskapet. Følte det var umulig å glede seg til noe jeg ikke visste hva var. Andre gravide rundt meg hadde samtaler med magen, og sang for babyen. Vel, det var helt fjernt for meg!

    Husker også første gangen jeg sang lille petter edderkopp for han, det var helt merkelig. Nå derimot er det bare morsomt

    Morsfølelsen kan la seg vente på, så ikke vær redd om du ikke kjenner den gleden med en gang! Det kommer, det lover jeg deg. Det kommer også dager der du lurer på om Meny tar babyen som betaling i stedet for penger, og hva som skjer om du klyper eller klemmer babyen veldig hardt. Jeg husker jeg fikk lyst til å kaste ungen i gulvet, heldigvis var jeg forberedt på at det er helt normalt. Å gjøre det derimot- ikke fullt så normalt

    Anbefaler deg å virkelig være helt åpen om dette til jordmor, helsesøster og legen som følger deg opp! De kan bidra med masse, og jeg lover deg at det er helt normalt Masse lykke til!
    Takk Er virkelig godt å høre at at det er flere som har det sånn, selvom det er dumt å ha det sånn. Skal nok få snakka med legen om det på neste kontroll

  10. #10
    Innmeldt
    Jan 2012
    Alder
    24
    Innlegg
    13
    Poengstyrke
    0

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Sitat Opprinnelig lagt inn av frktone Se innlegg
    Jeg ville satt opp en time med lege/jordmor hvor du forteller om dette, og hører hva slags oppfølging du kan få etter fødselen, i tilfelle dette går over i en barselsdepresjon. Som det blir nevnt kan det godt være at dette løser seg når du får barnet på brystet og det plutselig er et MENNESKE (i steden for en litt merkelig alien som har tatt over kroppen din), men det kan også være at forventningspresset til hva du skal føle, og tabuet rundt mangel på morsfølelse er så sterkt at det vil ta litt tid før du kommer over det. Og da tror jeg det er viktig at du får snakke med fagfolk framfor å bruke all energien på å holde "pokerfjeset".
    Jeg skal få snakket med legen min om det på neste kontroll. Takk for hjelpen

  11. #11
    Innmeldt
    Jan 2012
    Alder
    24
    Innlegg
    13
    Poengstyrke
    0

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Sitat Opprinnelig lagt inn av lussa88 Se innlegg
    Hei kjære deg ! Dette er langt ifra unormalt, man vet jo faktisk ikke hva man kan forvente seg før man har prøvd det, men jeg tror nok følelsene kommer når barnet er ute.. jeg har (heldigvis) ikke hatt det sånn, men har venninder som har vært rett og slett ute av seg hele svangerskapet pga disse vonde følelsene, men samtlige er de mest kjærlige flotte mødrene i dag ! Kan jo også være litt ifht at barnet ditt har konstatert klumpfot, at du er usikker på hva som skjer når barnet er født ? vet ikke om det er mulig med Personlige meldinger her inne (registrerte meg for og svare på dette inlegget) men er det noe du lurer på angående klumpfot, så ta gjerne kontakt ! Hilsen ung mamma til en liten gutt med uoppdaget bilateral klumpfot
    Jeg er vel i grunn ikke så veldig ute av meg(bortsett fra når jeg tenker veldig på det), men jeg bare går rundt som ingenting er der, til tross for at magen har blitt ganske stor.
    Vi har fått veldig mye info fra fastlegen, og legen på ullevål, så vi vet ganske mye om hva som kommer til å bli gjort i løpet av de første dagene hun er født, og hva som blir gjort senere. Vi skal på ny ultralyd i begynnelsen av mars, for å se hvordan det går med beina hennes og vi håper selvfølgelig at det har blitt litt bedre(for det kan skje) Jeg tror at hovedgrunnen til at jeg føler som jeg gjør, er fordi det var så mye som skjedde privat - med jobb, familie og usikkerheten om det kunne være kromosonfeil eller et syndrom - jeg begynte å få en mild depresjon, men som heldigvis ikke ble veldig stor og som gikk over etter 1mnd tid. Så jeg har ikke fått tid til å glede meg over at jeg er gravid og har hatt så mye annet å tenke på enn svangerskapet.

    Joda, det går an å sende personlige mld her, og jeg kommer sikkert til å spørre deg om ting, selvom vi har fått mye info allerede

  12. #12
    Innmeldt
    Mar 2012
    Innlegg
    12
    Poengstyrke
    0

    Sv: Føler ikke for barnet!

    Jeg har noen venninner som har hatt det på samme måten som deg, så det er kanskje ikke så uvanlig. Men jeg har ikke sett noen mødre som elsker barna sine høyere enn de to der etter at de fødte Jeg så også et program om det hvor det hjalp når jenta fikk se babyen sin i 3D inne i magen
    Les mer på bloggen min Herermitthjem67 og min mans Avisbloggen

Trådinformasjon

Brukere som ser på denne tråden

Det er 1 brukere som nå ser på denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)

     

Innleggsregler

  • Du kan ikke poste nye tråder
  • Du kan ikke poste svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre innleggene dine
  •