Viser resultatene 1 til 12 av 12
  1. #1
    Innmeldt
    Jan 2012
    Hvor
    Akershus
    Innlegg
    86
    Poengstyrke
    3

    Min spontanabort: erfaringer

    Jeg og samboeren har nettopp gjennomgått en spontanabort. Det startet da jeg var 8+3 på vei. Jeg søkte og søkte på stoff om dette, og fant en del. Det kom i alle fall fram at det var vanlig! Men det var mindre stoff omhvordan det ble opplevd. Jeg fant ei side, og ble kjempeglad for det. Tenkte å dele min erfaring her, for de som måtte ønske å lese om det.

    Dette er min første graviditet. Svangerskapet har vært helt uten komplikasjoner fram til 8+3. Jeg har kjent få symptomer, har bare hatt ømme bryster og kjent stikk i magen etter voksende livmor.

    Forrige torsdag, da jeg var 7+5, begynte jeg å få brun utflod. Dette fant jeg fort ut at var HELT vanlig, og det er det også. Så jeg roet meg ned.

    Tirsdagen etter var jeg på jobb. Da var jeg 8+3. Jeg kjente litt magesmerter, men trodde det var luft i magen. Jeg sluttet på jobb kl 17, gikk på do, og oppdaget blod i trusa. Mens jeg satt på do kom det enda mer, men ikke i voldsomme menger. Det lignet på menstruasjonsblod men noe friskt blod, og noe levret blod. Jeg ble kjemperedd og lei meg, og ringte samboeren min. Vi ble enige om at jeg skulle komme meg til legevakta, og at han også skulle komme ned dit. Vi ventet en stund før vi kom inn til legen. Hun klemte litt på magen, og utførte en gynekologisk kontroll. Hun kunne konstatere at blodet kom fra innenfor livmorhalsen, altså enten fra foster eller morkake (sa hun). Blødningen hadde imidlertid stoppet, og det hadde knapt vart en halvtime. Hun kunne likevel ikke bekrefte eller avkrefte en spontanabort. Hun kontaktet en annen lege som utførte en utvendig UL (de hadde ikke utstyr til annet tilgjengelig), og der så de ingenting. Det kunne også bety både det ene og det andre. Til slutt ble det en blodprøve som som skulle sammenlignes med en blodprøve to døgn etterpå. Da skulle hcg-nivået ha dobllet seg. Vi dro hjem, kjempeslitene og fortvilte. Det kom mange tårer både fra meg og samboeren min.

    Dagen etter var vi fremdeles litt slått ut, men vi hadde på en måte vendt oss til tanken. Dersom det var en spontanbort, måtte det bare skje. Jeg hadde ikke blødd mer siden 17.30 dagen før, og begynte å lure på om det kanskje var i orden likevel? Men utover dagen begynte jeg å få ganske sterke smerter. Menslignende, veldig av og på. Det gjorde enten kjempevondt eller ikke vondt. Det kom LITT blod, ikke mye, og smertene avtok veldig utover kvelden

    I dag, torsdag, startet på samme måte som i går. Ingen smerter, ikke noe blod. Men i 11-tida kom smertene sterkere enn noen gang. Skikkelig magekramper. Og NÅ kom blodet. I 15-tida skulle jeg på do for å tisse, og bindet var søkkvått. Det veide masse. En time etter måtte jeg igjen bo do, og jeg forsøkte å presse litt ut, for å unngå å få alt nede. Da kom det først ut en klump, ca 2 cm lang/bred. Den var helt rød. Deretter kom det en ny. Der var det mer slim, og den hadde en annen kontur, men var ca like stor. Det var stor forskjell på dette og de andre mindre klumpene med levret blod som kom tirsdag. Dette var ikke så ålreit å se.

    Smertene (rier, visstnok) er fremdeles her, men mye skjeldenere. Jeg blør fremdeles også, men det er mer som en normal menstruasjon nå. I morgen skal jeg til legen for å få bekreftet det jeg vet med en ny blodprøve. Greit å vite det sikkert. Jeg har fått en sykmelding fram til tirsdag. Det blir tilsammen 1 uke fra dette startet. Blødningene og smertene kan visstnok henge i en stund.

    Vår erfaring er: Det er grusomt å oppdage en spontanabort. I starten nytter det ikke å tenke at "det måtte være sånn". Vi har visst om graviditeten veldig lenge, og har naturligvis gledet oss masse. Etter hvert klarte vi å forsone oss med tanken på at det ikke var levedyktig. Smertene har vært store, og øyeblikket da det som antakeligvis var embryoet og morkaka kom ut var ille. Men vi skal prøve igjen, og satser på at dette skal gå bra!

    Vi er i midten av 20-årene, men har aldri snakket med noen om en opplevd spontanabort. Det skulle jeg ønske at vi hadde. Man kan lese overalt at dette er vanlig, men lite om hvordan det er mens det står på. Om det er fordi det er tabu eller om det er fordi mange mener det ikke er viktig, vet jeg ikke. Men vi skulle gjerne visst mer enn vi gjorde. Vi vet også at spontanaborter kan oppleves veldig forskjellig fra person til person, og spesielt varierer det i de ulike ukene det måtte skje.

    Dette er vår erfaring. Håper det kan hjelpe noen. Og skjer det med deg/dere: det går mest sannsynlig bra neste gang!

  2. #2
    Innmeldt
    Dec 2011
    Innlegg
    186
    Poengstyrke
    3

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Hei. Så fint at du skriver dette.. Går igjennom akkurat det samme akkurat nå. Våknet i går morges helt symptomfri og ante at noe var galt.. Utover dagen kom blodet også, og igjennom natta nå har det kommet litt blod, men ikke så mye at jeg tror jeg er ferdig enda :/ Håper ikke det skal holde på så mye lengre nå, er sliten i kropp og sjela etter dette her.. Skal ringe legen når de åpner, så håper jeg at jeg kan få en sykmelding for å komme meg litt igjen.. Var 4+5.. Håper det går bra med dere og at vi blir gravid fort igjen begge to

  3. #3
    Innmeldt
    Jan 2012
    Hvor
    Akershus
    Innlegg
    86
    Poengstyrke
    3

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Ja, det er en vond opplevelse... Men det går bedre etter hvert, og det er bare å prøve igjen Lykke til til oss!

  4. #4
    Innmeldt
    Nov 2011
    Hvor
    Bodø
    Innlegg
    542
    Poengstyrke
    3

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Jeg har opplevd to spontanaborter, med 2 års mellomrom. Den ene ganske tidlig og den andre litt senere (uke 8). Ettersom jeg var ganske ung og ikke ønsket noe barn så gikk jeg på prevensjon. Det har nå vist seg 3 ganger at jeg tydeligvis må finne noe bedre enn p-piller og p-ring for jeg blir rett og slett bare mer fruktbar.

    Uansett, første gangen. Jeg hadde akkurat fått positiv test, jeg var nesten 17 år og var totalt knust. Jeg viste at jeg ikke kunne gå videre med det, men jeg fikk aldri ta valget selv. Naturen gikk sin gang og gjorde det selv. Jeg husker godt hvor vondt det gjorde, ufattelig vondt. Både psykisk og fysisk. Selv om jeg mest sannsynlig ville avsluttet graviditeten så var det en vanskelig tanke at jeg ikke fikk velge selv.

    Andre gang, jeg var på jobb.. også den gang knust over at jeg hadde blitt gravid igjen. Jeg var jo så nøye på å bruke prevensjon, jeg kunne ikke fatte å begripe hvordan dette kunne skje igjen. Jeg hadde den dagen bestemt meg for at abort var noe jeg ikke klarte å gjennomføre. Det tok ikke mange timer etter jeg hadde snakket med en kollega og god venn om valget mitt før smertene kom. De var i såpass stor grad at jeg forsto med en gang hva som kom til å skje.
    Jeg gikk på do og det var mye blod, utover kvelden fikk jeg også høy feber og måtte innlegges på sykehuset. Videre vil jeg ikke skrive så mye om, det var en veldig ubehagelig opplevelse.
    I motsetning til første gangen følte jeg denne gang en lettelse. Jeg var glad for at jeg ikke var gravid lengre.

    I ettertid har det vært vondt å tenke på at jeg bevisst har mistet 2 ganger. Spesielt etter jeg ble gravid igjen, frykten og angsten for at det skulle skje igjen har vært helt grusom. Selv om det ikke var planlagt denne gangen heller, så hadde jeg en følelelse som sa at jeg skulle bli mamma. Denne gangen var jeg sikker på at jeg ikke kom til å ta noe annet valg. Selv om det ikke var helt ønsket så kjente jeg en helt ny type glede spre seg i meg. Sammen med gleden var det også en stor frykt. Jeg var redd for at jeg denne gang skulle miste noe jeg hadde blitt så knyttet og glad i. Jeg har enda tanker om dette, men gleden og lettelsen er stor hver gang jeg kjenner min lille gutt sparker. <3
    SA Juli 2008
    MA Juli 2010
    Mirakelgutten min - Juni 2012 <3
    MA April 2013

  5. #5
    Innmeldt
    Nov 2011
    Hvor
    Trondheim
    Alder
    30
    Innlegg
    51
    Poengstyrke
    3

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Hei damer.

    Det er veldig greit å lese om andres erfaringer om SA. Jeg spontanaborterte i går, var 8+5 påvei. Det hele begynte egentlig på lørdag (8+0) da jeg oppdaget bittelitt brun utflod i trusa, men det var så lite at jeg ikke brydde meg om det. På søndagen begynte jeg å få litt rosa utflod innimellom, men heller ikke da så mye at jeg bekymret meg. Skjønt jeg bestemte meg for å prøve å ligge i ro på sofaen for sikkerhetsskyld. Mandagen kom og jeg hadde fremdeles rosa utfold. Tenkte at jeg hadde jo ingen smerter og siden jeg var 8 uker påvei, så var det sikken bare en liten "mensen". Ei venninne av meg hadde nesten vanlig mens de tre første månedene, så hun oppdaget ikke at hun var gravid før hun var ferdig med første trimester. Vel, tirsdagen kom og det rosa innslaget i utfloden var borte. Hurra tenkte jeg! Men jeg gikk ikke på jobb, var bare hjemme og støvsuga, skifta på senger og tørka støv o.l. For sikkerhetsskyld. Tirsdag ettermiddag kom det røde innslaget tilbake og det ble litt rødere utover kvelden. Onsdag var det ikke rosa utflod lengre, men mer skikkelig og friskt blod med levrede blodslintrer i. Nå begynte jeg også å få mensmurringer, men jeg tenkte at jeg ennå ikke hadde blødd nokk til at det skulle være noen fare for fosteret. Jeg trengte jo ikke noe bind, det var nok med et tynt truse innlegg, skjønt jeg begynte å bli litt bekymra. Dette hadde stått på i så mange dager og bare blitt værre, så jeg bestilte en time til privat gynekolog til dagen etter. Torsdag kom og vi dro til gynekologen som til en innvendig ul. Han fant fostersekken, men den var tom. Det var en liten prikk som fløt rundt inni der, men den var så liten at det ikke kunne være noe foster på 8 uker. Han trodde at det ikke hadde vært liv der på en stund, men at det ikke hadde blitt avstøtt før nå. Mannen min og jeg holdt maska mens vi var inne hos legen, men i heisen på vei ut kom følelsene. Resten av dagen var en berg-og-dalbane mellom fornuft og fortvilelse, kramper og smerter, stadig skifting av bind o.l.

    I dag, fredag, henger det ennå i. Jeg blør enda, men har ikke de samme krampene som i går. Har allerede begynt å planlegge neste svangerskap. Hører mange sier at det går veldig raskt å bli gravid igjen etter en SA, så vi kommer nok til å begynne å prøve så snart jeg slutter å blø. Har veldig skiftene sinnsstemning i dag. Vi fikk blomster på døra i går av mamma, pappa og søstra mi sin familie. Det var helt forferdelig. Fikk skikkelig begravelsesfølelse og alt ble bare feil. Klarte ikke å åpne buketten engang. I dag står den i en vase på bordet og nå synes jeg den er fin. De mente det jo bare godt. De er like lei seg som oss, men i går var det bare opprivende med blomster. Når jeg tenker på ul'en igår, er jeg glad for at fostersekken var tom slik at vi slapp å se en død baby uten hjerteslag.
    Det jeg gruer meg til nå er å måtte si fra til alle de som visste om graviditeten at vi har mistet babyen. Det blir slitsomt å måtte gå gjennom det hele gang på gang. Jeg var også i permisjon fra jobben min pga at jeg jobber med giftige kjemikalier. Nå må jeg si fra om at jeg kommer tilbake allerede, jeg må også si fra til NAV om at jeg er i jobb igjen, jeg må avbestille jordmortimen min osv, osv. Jeg har allerede lagt vekk strikketøyet som jeg hadde begynt på til den lille.
    Ok, nokk syting fra meg. Håper jeg blir gravid igjen veldigveldigveldig snart

  6. #6
    Innmeldt
    Mar 2012
    Hvor
    nordland
    Innlegg
    40
    Poengstyrke
    3

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Spontaborterte på torsdag jeg, eller det varte jo i flere dager så det er jo litt diffust hvilken dag jeg skal velge.
    På tirsdag (6+1) fikk jeg brun utflod, og siden jeg er risikogruppen for svangerskap utfor livmoren bar det av gårde til lege og ultralyd. Der fikk jeg bekreftet at svangerskapet var der det skulle. Ble beroliget av min samboer og venninner med beskjed om at nå hadde jeg vært hos lege og han hadde kunnet sett det var noe feil.
    Men jeg følte at det var noe galt til tross for at det ikke var noe smerter enda, og bare litt blod.
    Vi dro på hytta på onsdagen og på kvelden begynte det å bli smertefullt, ikke visste jeg da hvor smertefullt det skulle bli...

    Torsdag (6+3) startet dagen med voldsomme smerter, som jeg måtte bite i meg siden det ikke var noen som visste om at jeg var gravid og vi var på familieferie. Fikk kjøpt voltaren på et apotek og sammen med paracet og ibux tok det en del av smertene. Fredag gikk ganske greit og vi var på scootertur. Men på kvelden begynte smertene å ta tak igjen, og min samboer sa da at vi skulle dra hjem neste dag, slik at jeg fikk slappet av.
    Lørdag (6+5) dagen startet med voldsomme smerter, jeg sto opp og hentet smertestillende og gikk og la meg igjen. Blødningene økte, og det var bare å pakke i bilen og komme seg hjem.
    Dagen i går var helt forferdelig, har hørt om folk som har spontanabortert men aldri hørt om at det er så smertefullt. På nettet står det at det er som menssmerter bare kraftigere.
    I dag føler jeg meg mye bedre og har ikke så vondt, bare veldig sliten. Har vært på innvendig ultralyd og trenger ihvertfall ikke noen utskraping noe som gjør meg lettet

    Vi hadde ikke planlagt å bli gravid, det kom som et sjokk, men vi ville jo beholde det. Så dette har vært en trasig opplevelse for både meg og min kjære. Vi kommer nok til å prøve igjen ganske snart.

  7. #7
    Innmeldt
    Apr 2012
    Hvor
    oslo
    Innlegg
    1
    Poengstyrke
    0

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Det er så godt å fålese om andres erfaringer. det er nå 16 dager siden vi mistet vår lille.

    Vi var på den "trygge" siden, 16+4. hadde vært på UL i uke 12, alt virket normalt. hjerte, nyrer, blære. den vinket til oss. alt var glede! nå var vi gravide! UL om 1 uke, fått plass på ABC. vi nærmet oss!

    Var på jobb på dagen, kjente litt stikk i magen hele dagen. tenkte ikke så mye over det, magen er jo litt treg i disse tider. utover kvelden ble det verre. kom i tak. utpå natta i mellom søvn og halvvåken tilstand pga smertene skjønte jeg at det var rier. akkurat da hørte jeg et plopp, og skjønte da at det var fosterhinna som gikk. da kom panikken. jeg VISSTE at det var alt for tidlig. den kunne ikke overleve dette! vekte samboeren min og da kjente jeg at den kom ut. løp på badet. fikk satt meg på do. panikk. den lille hang i navelstrengen. holdt den i hånda mi. 10-15 cm lang. armer, ben. det var et lite menneske. Dette skjedde natt til lørdag. ringte legevakta og de ville jeg skulle komme inn til dem når jeg var klar for det. gikk med etterrier hele lørdag og søndag. siden jeg ikke hadde noen symptomer på infeksjon som feber, sterke blødninger eller store smerter ventet jeg til mandag morgen før jeg dro til fastlegen. han ringte Gyn og fikk meg inn morgen etter for utskrapning. ble møtt av verdens mest omsorgsfulle og fantastiske lege der. hun gjorde en grundig undersøkelse og så at alt hadde kommet ut naturlig. slapp dermed utskrapning. hun kunne ikke si mer enn at det noen ganger går galt, men at det nok bare var tilfeldig denne gangen. Det har blitt mange tanker etterpå. en stor sorg. den lille magen er borte. planleggingen av det nye livet er plutselig blitt satt på hodet. plutselig skal man omstille seg tilbake til tiden FØR man ble gravid. jeg er takknemlig for min første sønn, uten han hadde jeg nok ligget under dyna. det skjærer meg litt i hjertet når han tar kosebamsen sin under trøya fordi han også har baby i magen, som mammaen sin. men vi gir ikke opp!

  8. #8
    Innmeldt
    Apr 2011
    Hvor
    Lykkeland
    Alder
    21
    Innlegg
    2,544
    Poengstyrke
    7

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Kjempefint at du skrev dette! Er nok mange som har behov for å lese om andres opplevelser og tanker rundt en spontanabort. Vi opplevde det i januar i fjor. Vet ikke nøyaktig hvor langt jeg var på vei, men rundt 6 uker. Visste ikke om graviditeten før jeg mistet, så slapp heldigvis den delen med å glede oss. Likevel gjorde det vondt å miste. Det var jo ønsket, selv om vi ikke visste om det. To måneder senere satt jeg med en positiv test i hånda, og denne gangen gikk alt som det skulle. Nå har jeg en nydelig sønn på 5 mnd. Beviser bare det at selv om det er vondt og trist å miste ett barn, så er ikke håpet ute. Man må heve hodet og se framover. Fortsette å prøve og håpe på at spiren sitter neste gang

  9. #9
    Innmeldt
    Jan 2012
    Hvor
    Akershus
    Innlegg
    86
    Poengstyrke
    3

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Åhh, godt å høre slike historier også Nå har det gått en stund her, så vi klarer oss mye bedre. I starten var hver eneste baby og hver eneste gravmage vondt å se- Sånn er det ikke nå lenger. Vi tenker fremdeles på det, men det er mye sjeldenere, og det hele har i alle fall kommet litt på avstand.

    Har ikke prøvd å bli gravid igjen ennå. Vi trengte å ta en pause fra det emosjonelle en stund, men vi kjører i gang om en måned eller to, tenker jeg Håper det går bra med dere andre også!

    <3

  10. #10
    Innmeldt
    Nov 2011
    Hvor
    Bodø
    Innlegg
    542
    Poengstyrke
    3

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Godt å høre at det går bra med deg.

    Man hører jo folk si at det er naturens måte og kvitte seg med noe som i utgangspunktet ikke var levedyktig, men det er ingen trøst å få der og da. Vondt gjør det uansett.

    Håper den sitter neste gang, og ønsker dere mye lykke til videre.
    SA Juli 2008
    MA Juli 2010
    Mirakelgutten min - Juni 2012 <3
    MA April 2013

  11. #11
    Innmeldt
    Apr 2011
    Hvor
    Lykkeland
    Alder
    21
    Innlegg
    2,544
    Poengstyrke
    7

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Sitat Opprinnelig lagt inn av helle86 Se innlegg
    Åhh, godt å høre slike historier også Nå har det gått en stund her, så vi klarer oss mye bedre. I starten var hver eneste baby og hver eneste gravmage vondt å se- Sånn er det ikke nå lenger. Vi tenker fremdeles på det, men det er mye sjeldenere, og det hele har i alle fall kommet litt på avstand.

    Har ikke prøvd å bli gravid igjen ennå. Vi trengte å ta en pause fra det emosjonelle en stund, men vi kjører i gang om en måned eller to, tenker jeg Håper det går bra med dere andre også!

    <3
    Så fint at det går bedre med dere! Følelsen av urettferdighet når man ser andre gravide eller babyer kjenner jeg godt igjen, og man glemmer jo aldri selv om man går videre. Det skal man jo heller ikke, så lenge man ikke sitter fast i fortiden. Og når spiren endelig sitter så vil alt gå enda bedre. Lykke til med prøvingen når dere setter i gang! Krysser fingrene for at spiren sitter for dere

  12. #12
    Innmeldt
    May 2013
    Innlegg
    428
    Poengstyrke
    1

    Sv: Min spontanabort: erfaringer

    Takk som deler. Ligger med store smerter og lurer på hva som skjer. Vet jeg har SA men ingen sa noe om at det ville være så smertefullt.

Trådinformasjon

Brukere som ser på denne tråden

Det er 1 brukere som nå ser på denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)

     

Stikkord for denne tråden

Innleggsregler

  • Du kan ikke poste nye tråder
  • Du kan ikke poste svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre innleggene dine
  •